Strikk vs fotball...

Ærlig talt: er ikke det en hvilken som helst mann sin våte drøm å ha ei kjerring i huset som er flink til å lage i mat I TILLEGG til å kunne strikke?? Mer enn en gang har jeg hørt fra min make at det er sexy med jenter som bevarer håndverkstradisjonene her til lands. For meg er det skremmende likegyldig med slike utsagn, og aldri har jeg følt for å ta opp rundpinnen bare for å tilfredstille mannen med stor M. 

Men så ble jeg gjort oppmerksom på en liten gjeng med driftige kvinnfolk i alle aldre som samler seg annenhver tirsdag her på Os for sosiale krumspring og strikk. Det hørtes jo koselig ut, tenkte jeg. Behovet for nye venninner i ny bygd er stort (!!) og på alle måter er det gøy med nye bekjentskap i nye omgivelser. Etter å ha forsikret meg om at jeg ikke må stille med viderekomne ferdigheter i strikk, ble jeg omsider fortrolig med tanken på pinner og garn annenhver tirsdag. I tillegg kom det meg for øret at det blir servert mat på strikkekveldene - jeg var ikke lenger i tvil! Til strikkehimmelen skulle jeg!

Men så...

I løpet av fire år sammen med en fyrrig osing har jeg aldri opplevd at han har kastet fotballskoene over nakken og forsvunnet ut én fast kveld hver uke. Jovisst er han fotballinteressert, men i min tankerekke har det aldri eksistert en egen dag for han og fotballtrening. Helt til nå. Hver tirsdag kveld, fra kl 1900 (som er nøyaktig samme tidspunkt for når strikkepinnene møtes) skal min kjære på fotballtrening. Ærlig talt: er det ikke en hvilken som helst kvinnes våte drøm å ha en mann i huset som er flink til å lage i mat I TILLEGG til å gjøre manneting, som å løpe etter en ball med elleve andre frådende mannfolk i nakken come rain or sunshine??

Hvis ikke barnevakten stiller annenhver tirsdag ser det ut til at dette:

må vike for dette:

ELLER vi kan snu på det: at dette

må vike for dette:

Se der! Da løste det seg allikevel. God strikk, alle mann!