Våknet opp til overskyet og ni plussgrader i Os.
I løpet av en drøy måned har det for meg blitt litt av et morgenrituale å starte dagen med en kjapp morgenstrekk, i nettoen på balkongen utenfor soverommet. En frisk start på dagen, for sjel, sinn og kropp. Og naboer...
Alle dager har vell egentlig vært litt like. De fleste sure og regntunge, men allikevel med en egenart som har gjort sitt til at ritualet har blitt værende. I dag var derimot alt annerledes.
Når klokken er passert syv, men ennå ikke rukket å bli halvåtte, så er det stemningsfullt mørkt ute på balkongen min. Det var iallefall mørkt. I dag var det merkbart lysere. Jeg følte meg virkelig synlig på balkongen, i nettoen. Jeg var ikke lenger skjermet av to store grantrær som tidligere skjulte ritualet mitt, og mitt etterhvert så nedadsigende selv... I dag stod jeg der til blott og lyst for et helt nabolag. for hele osøyro og for folgefonna som ligger storslått foran meg i horisonten. Det blir som ekstremsport å regne for en selvopptatt, utseendefiksert bytulling å vise seg i nettoen på balkongen framover!
Ikke overraskende var der osinger ute å gikk i otta denne lørdagsmorgenen.. De er noen bygdefriskuser disse osingene. Hvordan og hvorfor kan jeg komme innpå en annen gang.
Enn så lenge lever jeg i troen på at vår åttiårgamle nabo i dag holdt sengen. Det hadde vært jysla kjekt å få pleie vårt naboforhold ennå litt lengre. Det kan jo slå begge veier for familien om han en morgen får øye på unge, lovende Fjeld - naken på balkongen.
Før:
Etter:
1 kommentar:
Kjekt at naboene har noe å glede seg til... Fortsett med ritualet ditt! Jeg har jo en liknende god vane; nemlig utedusjing på MIN balkong... Herlig!!
Legg inn en kommentar