Gravid med en valk

Ti uker.. Og ennå ingen stor kul! Ikke det at det er unormalt, men jeg har gledet meg sånn til å få en helt straight kul på magen. Og med stor kul så forsvinner også den kjedelige valken under brystene. Den som ikke går under linningen på bukser med høyt liv eller kan festes under spilene på bh'en. Jeg gleder meg. Til å strutte. Til å dunke borti sidemannen og bare: "unnskyld! jeg er visst litt gravid - se! du ser jeg bare har en eneste stor valk å bære på?" Det blir stas. Også gleder jeg meg til å få enda mer bart. Enormt masse dun over hele kroppen faktisk. Det blir nice. Da føler jeg meg nok ekstremt feminin. Selvsagt! For det mest feminine en kvinne kan være er jo gravid. Gravid, hårete, feit og varm. Ulidelig varm.
Jeg har forøvrig begynt å strikke. Det er koselig. Særlig når maskene glipper og Martin kiler meg i det jeg prøver å hente de opp. Kjempe herlig. Det skal bli et pledd. Et dønn ærlig babypledd. Når mamma er ulidelig varm, så skal jammen meg frøken baby også være det. Digg. Ti uker... og to dager.