Er du aggressiv?

Det første som kommer fram i hjernebarken når jeg hører ordet aggressiv er andre ord som vold, temperament og i de fleste tilfeller et bilde av en illsint mann! Veldig urettferdig og kjønnsdiskriminerende, men det er jo fint vi kan ha selvsagte bilder av mannen også knyttet opp til bestemte adjektiv. Det er derimot ikke kjønnsdiskriminering som er utgangspunktet for dette innlegget.

Det er oppfatningen av ordet aggressiv som får fingrene til å danse over tastaturet nå. Jeg sitter på jobbklubb i regi av NAV og føler meg inspirert. Jeg tilhører den saueflokken som utelukkende assosierer aggressivitet som negativt. I dag fikk jeg utlevert et skjema med noen og femti forskjellige adjektiv som skulle beskrive mine personlige egenskaper. Puh! Men jeg satte i gang. På en skala fra 1 til 6 skulle jeg krysse av for hvor lite treffende eller hvor godt adjektivet beskriver meg. Aggressiv tronet øverst på arket, og jeg var snar med å krysse av på 1 – passer svært lite.

Jeg finnes da ikke aggressiv? Rent bortsett fra den gangen da jeg fikk revet av litt av det ekle, pistrete håret til et utrolig irriterende og ”in -my –face” kvinnfolk på en brun pub en tørst lørdagskveld i stavanger sentrum. For ikke å snakke om de gangene jeg fremdeles får utløp for frustrasjon ved å slenge igjen dørene rundt meg så porselenet får frysninger i vitrineskapet. 

Er det dette som betegnes som aggressivitet? Er du aggressiv når du velger å svi gummi i bussfeltet når bilkøen foran deg står bomstille, og det eneste du tenker på er at du MÅ nå det møtet om et kvarter?? Du er aggressiv når du blir rød i det hvite på øyet over at andre blir behandlet urettferdig. Du er aggressiv når du makter å bane vei for å få resultater når andre har stoppet opp. I mange tilfeller er det positivt å være aggressiv. Det har jeg lært i dag. 

Så du kan jo spørre deg selv: er du aggressiv?

Blogger fra Jobbklubb!