onsdag 21. oktober 2009

Osinger - et pizzafolk!

Nå har jeg bodd i Os i fire måneder og spist på reastaurant i sentrum omtrent like mange ganger, altså fire. Kanskje er det lite, eller kanskje er det i overkant av hva osinger normalt bruker å gjøre. En ting som iallefall er sikkert er at menyvalget har vært rimelig enkelt. Jeg kan velge å spise pizza på Peppes, pizza på Dolly Dimples, pizza på Kaien Hamburgerrestaurant, pizza på italiensk/kinesiske Da Vinci eller velge den lokale varianten å gå for pizza a'la Capri.

Over ser du utrykningskjøretøyet til sistnevnte. Forøvrig kjører alle de nevnte (med unntak av Kaien Hamburgerrestaurant) pizzaen din hjem til deg hvis du ikke orker å sosialisere deg med andre osinger. Mer enn én gang har jeg vært nære på å miste et lem eller to av pizzabud i bil som ivrig leverer til sine trofaste bygdinger. Det er for meg helt tydelig at en ikke skal kødde for mye med en varm pizza på denne kanten. For meg er osinger selve svaret på et ekte pizzafolk!

Pizzaen her kommer i alle former: innbakt, som pai, med tynn bunn, tjukk bunn, med ost på kanten og i italiensk variant. Det tar litt tid å bli lei av denne mangfolden, men hvis jeg skulle finne på å gå lei av Os sin bygderett kan jeg jo alltids bestille noe annet. En hamburger for eksempel. Eller pasta gratinert i ovn. På samme måte som frisørnæringen ser ut til å overleve i mangetall på Os (bare i sentrumskjernen har jeg tall på fem stykk), har pizza og fastfoodindustrien fått godt fotfeste her.

Rundt samme tid som jeg gjorde Osing av meg i sommer, ble Telthusplassen åpnet i Os sentrum. Jeg var begeistret! Dette var virkelig et flott område med mye sol, stemningsfull elv og lekende steiner i vannet. Rosinen i telthuspølsa var det som på skissen ser ut som en serveringsplass med uteservering.

Med unntak av et par anledninger i forbindelse med åpningen av telthusplassen har dette flotte området i sentrum stått tomt siden. Og kafeén på skissen er ikke å se.

Det er tøft å tømme lommboken for å satse på kafé/restaurantdrift i en bygd som utelukkende lever på pizza, helst levert på døren. Tøft er det iallefall å gå fra ledighet til restaurantdrift, men gud så fristet jeg er!! Jeg er overbevist om at osingene er klar for nye råvarer, nye lokaler og spennende smaksopplevelser. 

I 2005 fikk vi i bokform beskjed om at vi bor i et grandiosaland. I 2009 blogger jeg om en grandios pizzabygd i Hordaland. 

3 kommentarer:

Anonym sa...

hallo! så artig og nice blogg du har skaffet deg! trivelig å lese hvordan det står til med dere alle sammen!
håper at du har det bra, og er i rute med julen.

kos dere masse, stor hilsen i fra Trondheim og bartebyen, Even.

Unknown sa...

Jeg er ENIG i at Osøyro trenger en plass hvor det går ann å møtes til en skikkelig matopplevelse i hyggelig selskap. Tror Osinger har godt av å komme seg ut og sosialisere seg utenfor husets fire vegger:) Kjør på, Vero! Jeg står for planløsning og innredning :) Love you<3

Anonym sa...

Ja, dette har til og med gamle svigermor tenkt på i årevis...drømt om å starte noe som osingene kom løpende til... Men , etter hvert kjenner eg lusa på gangen.... det er ikke mulig å få til noe som lokker folk opp fra sofaen her i bygda...:-(